Felle av: slik avslutter du strikketøyet

Standardavfellingen

Du jobber deg bortover pinnen og løfter én maske over den neste:

1. Strikk de to første maskene som vanlig, slik at de ligger på høyre pinne.
2. Stikk venstre pinne inn i den første masken du strikket (den som ligger lengst til høyre).
3. Løft den første masken opp og over den andre masken og av pinnen. Én maske blir igjen på høyre pinne, og nå har du felt av én maske.
4. Strikk én maske til (nå har du to på høyre pinne igjen).
5. Gjenta steg 2–4 bortover raden.
6. Når det er én maske igjen, klipper du garnet og lar det være en tamp på 15 cm (6 tommer), trekker den gjennom den siste løkken og strammer til. → fest tampen med en stoppenål.

Fell løst. Den vanligste avfellingsfeilen er å strikke for stramt, så kanten snurper seg. Fell av med avslappet hånd, eller bruk en pinne én størrelse grovere på avfellingspinnen.

---

(Visuelt trengs: trinnbilder eller GIF som viser hvordan masken løftes over — se byggenotater.)

---

Når standardavfellingen ikke holder

Standardavfellingen gir en fast, ryddig kant med begrenset elastisitet. Det er akkurat riktig til skuldre, veskekanter, teppeavslutninger og sømmer — men for stramt til alt som skal strekkes over en kroppsdel, som toppen på en tå-opp-sokk, en luekant eller halsen på en ovenfra-og-ned-genser. En for fast kant der går enten ikke over, eller ryker når den tvinges.

Løsningen er rett og slett å velge en annen avfellingsmetode for den kanten. Metodene under dekker nesten alle situasjoner.

Andre måter å felle av på (og når du bruker dem)

Alle metodene sikrer maskene, de skiller seg i elastisitet, utseende og formål. Hurtigreferanse først, så hver metode i korte trekk:

Metode	Elastisitet	Best til
Standard	Lav	Skuldre, tepper, kanter som skal sys
Elastisk	Svært høy	Sokkekanter, luekanter, halskanter
Tubulær / sydd	Høy	1×1-vrangbord, mansjetter, halskanter
Tre-pinners	Lav	Sammenføyning av to levende kanter (skuldersømmer)
I-cord	Middels	Dekorative avrundede kanter på jakker, tepper
Islandsk	Middels	Sjal, skjerf, rettstrikkede stoff
Picot	Middels	Dekorative, feminine kanter på sjal, babystrikk

Elastisk avfelling. Strikkes med ekstra kast mellom maskene (Jenys «surprisingly stretchy bind off» er den mest kjente varianten) og gir kanten langt mer «gi» enn standardmetoden. Bruk den der kanten må kunne strekkes og trekke seg sammen igjen — sokkekanter, luekanter, halskanter og vottemansjetter.

Tubulær (sydd) avfelling. Sys med stoppenål i stedet for å løfte masker over, og gir en avrundet, sømløs kant som flyter vakkert ut av 1×1 vrangbord, den «profesjonelle» avslutningen du ser på kjøpt strikkeplagg. Tregere enn andre metoder, men uslåelig på ribbede mansjetter og halskanter.

Avfelling med tre pinner. Feller av to sett åpne masker samtidig og føyer dem sammen underveis, egentlig en søm og en avfelling i ett. Klassisk bruk er skuldersømmer: raskere og penere enn å felle av begge delene og sy dem sammen. Krever like mange masker på hver pinne.

I-cord-avfelling. Pakker kanten inn i en liten strikket snor og gir en ren, avrundet, taulignende kant. Bruk den der kanten i seg selv er et designelement; jakkeforkanter, teppekanter, veskeåpninger. Bruker merkbart mer garn og tid.

Islandsk avfelling. En tradisjonell metode som er raskere enn de fleste dekorative alternativene og gir en litt elastisk, kjedelignende kant. En favoritt til sjal, skjerf og rillestrikk, der standardavfellingen ville sett stram og snau ut.

Picot-avfelling. Legger små spisser eller «tagger» langs kanten ved å legge opp og felle av et par ekstra masker med jevne mellomrom. Rent dekorativ, nydelig på sjalkanter, babyplagg og feminine kanter.

Tommelfingerregel: må kanten strekkes, velg elastisk eller tubulær; skal den føyes til et annet stykke, tre pinner; er den synlig pynt, i-cord, islandsk eller picot; ellers er standardavfellingen alt du trenger.